Kommentarer til "Byterminalen"

Kommentarer til Byterminalen
Scene 1: Denne scenen minner meg om alle gangene jeg skal hjem fra skolen og må vente på bussen på byterminalen i byen. Jeg synes også det var overdrevent mye gjentagelser i denne scenen.

Scene 2: I denne scenen møter vi altmuligmannen Welat. Han jobber hele dagen på byterminalen, men tjener ikke spesielt mye. Han har verken kone eller noe sted å bo, så han spør om å få mat av Marianne.

Scene 3: Her møter vi liv som venter på en god venn eller kjæreste som skal komme med bussen til denne byterminalen hun er på.

Scene 4: Far og datter har mistet bussen fordi de kom for seint som vanlig. Dette er en situasjon jeg ofte kan kjenne meg i igjen i. Mens de venter på neste buss møter de Gro som venter på en hun er glad i. Med andre ord er denne musikalen basert på vanlige hendelser i hverdagen.

Scene 5: Denne scenen handler om at man bare må gjøre det beste ut av det man har og av hver situasjon. Man må være gald for det man har og ikke syte over det vi ikke har tror jeg er det de vil frem til i denne scenen.

Scene 6: Her er en situasjon som er typisk for hverdagen beskrevet. Morten kommer inn på byterminalen og lar sitt sinne over sine egne feil gå ut over en tilfeldig person, som i dette tilfellet er Welat.

Scene 7: For meg virker det som om forfatteren av stykket vil formidle at selv om det kan se ut som det er for seint, er det ikke alltid det. Det har han nok kanskje rett i. Eller hva mener du? Jeg tror også forfatteren vil ha fram at man heller aldri om gi opp drømmene dine eller håpet.

Scene 8: Nok en dagligdags situasjon. Kjell som er faren til Cecilie vil at hun skal være med ham hjem, men hun nekter. Dette er noe som vi alle nok har sett eller opplevd før selv. Jeg kan hvertfall kjenne meg igjen.

Scene 9: Skuffelse og lengsel er noe vi lett legger merke til i denne scenen. Liv har ventet lenge kom at hennes venn eller kjæreste skal komme hjem. Istenden får hun et brev om at han har funnet en annen. Det er nok ikke vanlig at det skjer på denne måten, men også dette er en situasjon som finner sted også i hverdagen til mange.

Scene 10: Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal si om denne scenen. Den handler om at ”Den gamle garde” kommer på byterminalen fordi de skal opptre på folkets hus. De er i godt humør og tar ting som det kommer. Det å ta ting som det kommer er noe jeg syns er bra, og ofte gjør selv.

Scene 11:Det å ha rutiner i livet er noe denne scenen tar for seg. Gretelill er tydeligvis skuespiller og snakker med Welat om hva hun gjør hver dag på teateret. Det er samme slutt på hver dag.

Scene 12: Denne scenen handler om det å ha respekt. Ikke mobbe eller plage andre. Hvertfall ikke uten grunn. Det å komme seg fram i livet er viktig, men gjør det med respekt for folk rundt deg. Uten respekt kommer du ikke langt. Blind vold er også et tema som blir tatt opp når ungdommene angriper Welat fordi han vil hjelpe Gretelill.

Scene 13: Blind vold er temaet i denne scenen. Welat tenker tilbake på når han kjempet for sin frihet i sitt hjemland. Her i Stavanger er det derimot vold uten mening og mål.

Scene 14:Rus missbruk er det som blir tatt opp i denne scenen. Det kommer også fram at selv om du har tatt noen feil valg i livet, er det ikke for seint å gjøre noe med det. Folk rundt deg vil alltid være der. Og som det står i teksten, porten er alltid åpen.

Scene 15: Teksten av sluttes med at alle forteller/synger om at alt kunne vært annerledes dersom de hadde møttes på andre tidspunkt i livet. Kanskje bedre, eller kanskje ikke fullt så bra, hvem vet?