Kompani Orheim

Kompani Orheim
Kompani Orheim er en roman av Tore Renberg, som handler om Familien Orheim og deres hverdag og liv. De vi blir best kjent med i boka er Jarle, Terje som er faren, Jarles mor Sara og helge Ombo. Men du kan vell egentlig si at Jarle er romanens hovedperson. Boka heter som sagt Kompani Orheim. Det var Terje som først kalte familien dette. Han hadde store planer for familien, men alt gikk ikke slik han hadde tenkt seg. Det ble problemer innad i familien, og det endte til slutt i at Terje og Sara skilte seg.

Det største problemet, og etter mitt syn, årsaken til at de skilte seg var at Terje oftere og oftere var ute og drakk. Alt for ofte ble det for mye, og til slutt orket ikke Sara mer. Drikkingen til Terje går ut over forholdet de har til hverandre i familien. Jarle prøver å se det positive i alt som skjer, men det er ikke alltid like lett.

Etter skillsmissen til Terje og Sara er ikke Jarle sikker på om han vil bo hos sin mor, eller om han vil bo med sin far. Han er fult klar over at Terje bare vil ham godt, og de to har et bra forhold. Til slutt bestemmer Jarle seg for å bo med Sara. På grunn av dette mister han de fleste, hvis ikke alle bånd med Terje. Jarle Bytter også navn fra Jarle Orheim til Jarle Klepp.

Etter som vi kommer lenger i denne romanen om familien som så ut til å ha det så bra, finner vi ut at Terje klarer å skjerpe forholdet sitt til alkohol. Dette fører igjen til at han får et bedre forhold til Sara og Jarle. Men det når vi alle trodde Terje skulle klare å la være å drikke seg full, forverret alkoholbruken hans seg igjen. Denne gangen blir alle de gode båndene med Jarle og Sara brutt for godt. Lenger ut i historien er Terje ut å kjører bil i beruset tilstand. Noe som skulle bli det siste han gjorde.

Det siste som hender i romanen er at vi befinner oss i Terjes begravelse. Jarle skal holde tale, men han vet ikke hva han skal si. Han har liksom ikke noe han kan si. Etter at han har tenkt seg litt om forteller han om dette så kalte Kompani Orheim. Han tilgir sin far for seg selv. Helt til slutt avslutter han tale med å si: Jeg har en far. Tidligere i boken hadde han sagt at han ikke hadde noen far, og for å bevise det byttet han navn til Klepp i stedet for Orheim. Men når han hadde tilgitt sin far, syns han at han burde avslutte med disse ordene.

Det som også er verdt å få med seg er at begynnelsen og slutten foregår i samme tid, mens historien i midt blir et langt tilbakeblikk.

Hva syns jeg om boka?
Alt i alt er Kompani Orheim en ganske interessant roman. Var nok så kjedelig i begynnelsen. Var mye det samme som gikk igjen. Men kom seg etter hvert. Ble litt lei av å lese i slutten, men det kan ha noe med at jeg ikke er spesielt glad i å lese bøker. Det som var litt bra var at vi som er fra Stavanger kan kjenne oss igjen i mange av stedene handlingen finner sted i boka.